PROSJEKTER
Beskriver konkrete eksempler på filosofisk dialogarbeid
The Dialogos Way
Lederutvikling og lederstøtte
I perioden 2021 – 2026 har jeg vært hyret inn i lederutviklingsarbeid med ledergruppa ved Drammen videregående skole, dels som støtte i deres arbeid med å omorganisere skolen i perioden 2022-2024.
Arbeidet har bestått i å gjennomføre ulike typer filosofiske dialoger og øvelser tilpasset situasjonen lederne som gruppe eller enkeltledere til enhver tid har stått i. Temaene har handlet om alt fra klokt lederskap og god møteledelse, til utvikling av profesjonsfelleskap og følelsenes betydning.
Vi har møttes 3-5 hele dager i løpet av året i denne tiden. Prosjektet ble initiert som et direkte samarbeid mellom meg og Drammen videregående skolen, ble deretter en del av Universitetsskolesamarbeidet og Rikke A. Sundbergs doktorgradsarbeid, og så i 2025 innlemmet i Dekomp for videregående skole.
Lærerteam- og profesjonsfellesskap
I perioden 2018-2022 samarbeidet jeg med ledergruppa ved Buskerud videregående skole om prosjektet Danning og verdiløft. I perioden prøvde vi på ulike måter å innføre filosofisk dialog i skolens praksis.
Først gjennomførte vi enkeltdialoger med hele personalet, og deretter et frivillig kursopplegg for noen av lærerne, som så gjennomførte enkeltdialoger med grupper av kollegene sine, og i grupper med elever. Det siste halvannet året ble det satt av en hel dag (08.30-15.30) til de ansatte på hver av seksjonene ved skolen, henholdsvis realfag, helse- og oppvekstfag, samfunnsfag, språk, bygg og anlegg, elektrofag, teknologi- og industrifag, naturbruk og gårdsbruket, restaurant- og matfag, salg, service og reiselivsfag, internat/kantine og merkantile støttefunksjoner, vaktmester og renhold, samt alternativ opplæring (AO).
Temaene vi utforsket vokste ut av arbeidshverdagen til lærerne og de ansatte ved de ulike seksjonene, men kretset ofte rundt det direkte arbeidet med elevene.
Lærerutdannere i Ukraina og India
I 2018-2019 og i 2022 ledet jeg Dialogos filosofiske dialogprosjekter med lærerutdannere i henholdsvis Ukraina og India. Noen prøvde videre ut slike praksiser i sine egne kontekster, og enkelte reflekterte over erfaringene sine i såkalte refleksive aksjons- og praksisforskningsessays. Aksjonslæringsprosessen hadde fire hensikter:
-
Å gi lærerutdannerne erfaringen av å delta i en Dialogos-prosess for deres egen personlige og profesjonelle utvikling (aksjonsfase 1).
-
Å utruste dem med tilstrekkelig erfaring til å kunne prøve ut slike dialoger og øvelser med studenter i sine egne kontekster (aksjonsfase 2).
-
Å la dem presentere og reflektere over sine erfaringer, både egne og andres (aksjonsfase 3).
-
Å skrive et refleksivt praksisforskningsessay under veiledning, og for inderne – i medforfatterskap med meg – med utgangspunkt i én eller noen av deres konkrete erfaringer med Dialogos i egen praksis (aksjonsfase 4).
Essayene kan leses i henholdsvis Helskog, Christensen og Aamaas (2025) og Helskog (2026).
Gandhiprosjektet: Flerkulturelt og flerreligiøst dialogarbeid
I 2007 ble jeg tildelt Kultur- og Kirkedepartementets Gandhistipend for å prøve ut Dialogos-praktisk filosofi i skolen i flerkulturelt og flerreligiøst dialogarbeid (Gandhiprosjektet). Formålet med prosjektet var å utvikle praktisk kunnskap som kunne bidra til dialog og mellommenneskelig forståelse i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn.
I prosjektet rekrutterte jeg en gruppe elever med ulik kulturell og livssynsmessig bakgrunn fra en videregående skole på det sentrale Østlandet. De deltok i ti filosofiske dialoger på 1,5 timer gjennomført over 13 uker. Samtalene tok utgangspunkt i fellesmenneskelige filosofiske temaer og øvelser som var relevante for alle deltakerne.
Erfaringer fra prosjektet er beskrevet, analysert og reflektert over i henholdsvis Helskog 2011, 2015, Stokke og Helskog 2014, Helskog og Stokke 2014.
​
Mer om Gandhiprosjektet i Aftenposten, desember 2009:
Konflikthåndtering og utvikling av læringsmiljø
Som en oppfølger til Gandhiprosjektet ble jeg spurt av rektor ved den aktuelle videregående skolen om jeg var villig til å prøve Dialogostilnærmingen til filosofisk dialog i en klasse der det var store konflikter mellom elevene. Enkelte elever sov ikke om nettene, hadde vondt i magen og gruet seg til å gå på skolen. Karakterene sank, og de ønsket å slutte på skolen.
Gjennom Dialogosprosjektet, som også denne gangen gikk over ti ganger à 1,5 timer over tre måneder, løste konflikten seg etterhvert opp. Etter niende dialog uttrykte en av elevene at hen var lykkelig fordi konflikten var over, alle var venner og samarbeidet, og hen gledet seg til å gå på skolen hver dag. En annen beskrev prosessen som at det hadde gått fra "helvete" til "himmel" i klassen.
​
Prosjektet er beskrevet, analysert og reflektert over i henholdsvis Helskog 2013 og 2014).
Fortsatt Foreldre – GODT NOK samarbeid etter samlivsbrudd
I arbeidet med utvikling og deretter revidering av boka og kursprogrammet Fortsatt Foreldre – GODT NOK samarbeid etter samlivsbrudd, deltok pilotkursdeltakerne, kommende kursledere og nå parterapistudenter i filosofiske dialoger. To av spørsmålene jeg ofte brukte var «Hva innebærer det å se et barn?» og «Hva innebærer det å gi slipp på noe?».
Den bærende ideen i pilotkursene var å lede deltakerne i en prosess som ideelt sett ville innebære økt forståelse for barnas livssituasjon og nedtoning av eventuell konflikt med ekspartner. Gjennom å la deltakerne reflektere over muligheten for aksept, forsoning og eventuelt tilgivelse for sin egen del, var håpet å bidra til at de kunne skape ny retning i livet, både for seg selv og barna. Tilbakemeldinger tyder på at dette, et stykke på vei, skjedde for flere.
Opprinnelig kursopplegg ved Modum Bad:
Fortsatt Foreldre
Tilbys også ved Familievernkontorene i Norge, i regi av Bufetat/Familievernet som:
1) Kurs som selvstudium: Fortsatt foreldre – Kurs for godt foreldresamarbeid
2) Kurs i gruppe: Kurs hos familievernet
​
Dialogos i undervisning og veiledning i lærerutdanning og andre profesjonsstudier
I mine oppdrag og stillinger i UH-sektoren har jeg helt siden 2005 inkorporert Dialogos og filosofisk praksis i undervisningen. Dette på ulike emner og på alle nivåer fra bachelor- til masteremner, praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og phd- og førstelektorkurs (UHKOMUT).
​
Dette både i form av rene filosofiske dialoger og øvelser, i form av dialog- og danningsorientert undervisning og veiledning, og i form av essayskriving, som også er en form for filosofisk praksis.
​
Se blant annet Helskog, 2016, 2017, 2018, 2021, Helskog og Torgersen 2021, Helskog og Angeltun 2026 under fanen "Forskningsartikler".