Dialogos - en danningsreise

Jeg vokste opp som et ensomt barn i et jordnært gårdsmiljø på den norske landsbygda. Gjennom store deler av oppveksten lengtet jeg etter gode samtaler og dyp kontakt med menneskene rundt meg. Jeg så også hvordan de voksne led under mangelen på kontakt med hverandre. Menneskene levde i stor grad ved siden av hverandre, og møttes i hverdagens praktiske gjøremål. Det var taust rundt middagsbordet hjemme hos oss. Ingen av oss hadde lært å snakke sammen om det som betydde noe for oss - dypest sett.

Samtidig var jeg nærmest født med et ønske om å bli lærer, og et av de store spørsmålene som vokste fram gjennom årene dreide seg om hvordan jeg kunne utvikle en undervisningspraksis som ville bidra til at andre, både barn, unge og voksne, fikk oppleve det jeg selv savnet og strevde med å få til, også langt inn i voksenlivet. Dialogisk undervisning med fokus på de store spørsmålene mennesker til alle tider og i alle kulturer har vært opptatt av, var noe av svaret på dette.

Og da jeg startet arbeidet med det som skulle bli Dialogos en gang i løpet av 1990-tallet, var det med utgangspunkt i to enkle, men samtidig uendelig komplekse spørsmål som hadde vokst fram i meg gjennom livet som student: Hva er visdom? Og enda viktigere: Hvordan kan vi vekke unge menneskers lengsel etter visdom, og støtte dem i å søke den? Jeg så det som viktig for livet deres ikke bare individuelt, men for samfunnets utvikling generelt sett.

For meg var disse tre spørsmålene altså helt genuine og ekte spørsmål, og det var som om de lokket og dro meg inn i det som skulle bli mitt livsprosjekt. Spørsmålene har ligget under det meste av det jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv:

• Som lærer i ungdomsskolen (1994-2004) prøvde jeg ut ulike undervisningsopplegg innenfor og på tvers av fagene norsk, samfunnsfag, KRLE og kroppsøving.

  
  

• Som fagkonsulent ved det som den gang het Modum Bads Samlivssenter var spørsmålene med meg i arbeidet med å videreutvikle til PREP kommunikasjonskurs for par, i Regnbueprosjektet som handlet om samlivskurs for ikke-vestlige minoritetsfamilier, og Fortsatt Foreldre- et kursprogram for foreldre som har gått fra hverandre og som skal samarbeide om felles barn.

  
  

• I utviklingen av lærebokserien Dialogos- praktisk filosofi i skolen (2004-2009)

  
  

• I utprøving av Dialogos gjennom tre prosjekter med elever i videregående skole: Gandhiprosjektet, Forsoningsprosjektet og Læringsmiljøprosjektet (2009-2010).

  Begge prosjekten e besto av ti ukentlige dialoger over 90 minutter, som jeg systematisk samlet metarefleksjonsnotater fra. Prosjektene ga forbausende resultater. Dialogosprosessen viste seg å forandre elevenes læringsmiljø totalt – fra skepsis og fremmedfrykt, konflikt og mobbing ved prosjektstart, til avslappet tillit, samarbeid og fellesskap ved prosjektslutt.

  
  

Da jeg ble fast ansatt ved det som skulle bli institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge i 2011, fikk jeg mulighet til å fortsette utviklingsarbeidet innenfor og utenfor

lærerutdanningen, nasjonalt og internasjonalt samtidig som jeg publiserte forskningsartikler, bokkapitler og bøker. De fleste av disse utgivelsene vil du finne her på Dialogosway.com/Dialogosway.no.

Spørsmålet om hva visdom ER har jeg imidlertid innsett at jeg aldri vil kunne svare fyllestgjørende på. Det kunne heller ikke Sokrates, som sendte de som trodde de visste ut i forvirring – i aporia. Et menneske kan simpelthen aldri bli helt vist. Man kan ikke «komme fram» en gang for alle, men må være i bevegelse livet ut. Som mennesker er vi feilbarlige og begrensede. Å vekke menneskers lengsel etter visdom, og støtte dem i å søke den, er imidlertid mulig. Det handler i stor grad om å legge til rette for at mennesker over tid skal

kunne delta i undersøkende dialoger om livet i verden sammen med andre, det være seg i familien, i klasserommet og seminarrommet, blant kollegene eller i ledergruppa på arbeidsplassen, i menigheten og på den nasjonale, internasjonale og globale politiske arenaen.

Tidsperspektivet er viktig. En Dialogosprosess er nettopp en prosess, der man over tid utvikler et stadig mer åpent, undrende og filosoferende felleskap. Gjennom filosofiske dialoger gjennomført over tid, kan vi gradvis utvikle vår evne til

• å lytte og være i dialog med andre

• å tenke kritisk

• å kommunisere godt

• å argumentere og begrunne

• å finne kriterier

• å se flere sider av en sak

• å sette oss inn i andres måte å se virkeligheten på

• å møte verden og hverandre med en åpen innstilling

• å være nærværende og til stede her og nå

Systematisk arbeid the DialogosWay kan gjøre oss mer bevisste på:

• hvordan vi påvirker og blir påvirket i samspillet med andre

• hvordan vi formidler verdier og holdninger gjennom det vi sier og gjør

• hvordan språket vårt og forestillingene våre er med på å skape virkeligheten

• hvordan vi alle er innfelt i sosiale, historiske og kulturelle sammenhenger

• hva det innebærer å være borger i et samfunn og deltaker i et demokrati

På sitt beste fører Dialogosprosessen til en transformasjon i retning sann menneskelighet, klokskap og visdom hos den enkelte og i fellesskapet.